jeg flytter

Kjre lesere, jeg har fulgt deres rd og opprettet mitt eget domene. Jeg hper derfor dere har lyst til bli med meg over til www.plutseligrullestol.no

Det er litt som gjenstr, blant annet muligheten for komme inn p siden uten skrive www frst, men jeg jobber med saken. Uansett er tiden med blogg.no over.

Velkommen skal dere vre p min nye bloggside!

Om be om hjelp

Klare selv! Alle som har vrt med en to-trering har hrt denne setningen. Det er viktig at barna fr mestringsflelse av klare gjre ting selv. Mamma har fortalt meg om en gang jeg var liten og skulle legge meg, og pappa pnet knappen i buksa mi. Jeg var rasende fordi jeg ville gjre det selv. Det hjalp ikke at de kneppet den igjen, for jeg ville gjre det selv frst. Visstnok satt jeg og pappa p gulvet i evigheter og stirret p hverandre i sinne. N vet jeg ikke hvor sint han var, sikkert ikke s veldig, men det var jeg.

N er jeg der igjen p en mte, jeg liker kunne gjre de tingene jeg klarer gjre selv. Med mindre det tar hele dagen, selvsagt. Jeg blir ikke lenger sint dersom noen gjr noe for meg, men det er noe med det klare gjre ting selv. Vre selvstendig, fle mestring. Det er noe alle mennesker har et behov for, tror jeg. Samfunnet legger jo opp til det ogs. Lre leve, fungere, tenke og klare. Gjennom skolegang og s f seg en jobb. Bli uavhengig av andre. Det er en god ting. Fle seg nyttig og fle seg god.

Kanskje er det derfor det kan vre vanskelig for mange sprre om hjelp. Det sitter veldig langt inne for mange, fordi ved be om hjelp s beviser man bde ovenfor seg selv og andre at man ikke klarer alt selv. Det kan bryte med selvflelse og med forventinger man har, og kanskje forventinger (man tror) andre har til en. Men det er jo snn at alle trenger hjelp en gang. Til mye eller til lite.

Nr man er lam fra brystet og ned, og ikke kan bruke fingrene sine ordentlig sier det seg selv at man trenger hjelp. En ting er til stell, pkledning, forflytning og alt man fr hjelp til av staten gjennom hjemmesykepleie og/eller personlige assistenter og slikt. Noe annet er hjelp fra venner og familie. De kan det vre mye vanskeligere be om hjelp fra. Maser jeg? Blir de lei? Burde jeg egentlig ha klart dette? For meg har det heldigvis vrt enkelt be om hjelp. Venner og familie stiller opp enormt mye, og ofte trenger jeg ikke sprre en gang. Mannen og jeg har sluppet folk svrt tett innp, nettopp fordi vi innser at det gr ikke an klare alt selv. Vi begynte tidlig med det, da livet var mye mer kaotisk enn det er n. Heldigvis. Jeg tror det hadde vrt en hyere terskel begynne seinere.

Selv om det har vrt relativt enkelt for meg, er det likevel ikke s kult tenke p bestandig. Hei, kompis, hyggelig at du stikker innom. Vil du tmme urinposen som ligger p spisestuebordet? Kanskje putte lader i mobilen? Fylle p vannflasken fr du setter deg? Samtidig prver jeg tenke at om rollene var byttet om s ville jeg gjort det. Uten nle. Jeg prver ogs tenke at det er mange som nsker hjelpe meg, men de kan ikke f meg til g. De kan ikke gi meg mer sensorikk. De kan ikke ta bort frustrasjonen som flger med denne situasjonen, men de kan gjre praktiske gjreml. Og det fles sikkert bra kunne bidra. Jeg vet at de er glad i meg, og ville gjort hva som helst.

Men hva hvis man ikke sitter i rullestol, tenker du kanskje? Jeg har en legitim grunn til sprre om hjelp, men du "burde jo klare". Du har ingen problemer med g, med gripe eller med tisse. Jo, jeg kan skjnne at det er vanskeligere. Det bryter mer med de forventningene samfunnet har til deg. Likevel vil jeg si til deg; det er ingen skam be om hjelp. Du er ikke et drligere menneske selv om du ikke klarer alt. Hvis de du spr ikke vil eller kan s er det ikke deg det er noe feil med. Ikke ndvendigvis dem heller, de sliter kanskje med klare alt i sitt eget liv. Jeg forstr deg. Du fler at de ikke er interessert. Jeg tror riktignok ikke at det er det som er problemet, men heller at de ikke forstr hvordan det er mtte sprre andre. Kanskje, om de hadde satt seg ned og tatt innover seg hva det betyr sprre s ville de vrt der p pletten. Jeg m tro det, for jeg m ha spass tillit til medmennesker og medmenneskelighet.

Ja, jeg vet ikke om dette gav mening for noen?



Dagens redobber til Margit (som ogs var grsdagens). Gullredobber fra pappa. Disse var bursdagsgave for tre-fire r siden. Jeg er veldig glad i dem, frst og fremst fordi jeg tenker alltid p pappa, og fordi de gr til alt.



N skal Mannen og jeg gjre pskehandelen. Glad psk til alle (har jo svenskefarger p i dag)!

Spontanitet og planlegging.

Fra jeg var ni r og til jeg flyttet hjemmefra bodde jeg i en blokk p sters i Brum. Vi var to blokker i sameiet, og til sammen 24 leiligheter. Ikke s mange, med andre ord, men veldig fint sted vokse opp. Vi var mange barn, og jeg var eldst. Det resulterte i veldig mange barnevaktoppdrag i tenrene. Det gjorde ogs at jeg alltid hadde noen leke med. "Kan Carine komme ut?" Standard. Nesten hver dag. Til tider syntes jeg det var morsommere henge med barna som var 4-5-6 r yngre enn meg enn de p min egen alder (bortsett fra Livvi s klart, men hun var ikke s ofte med meg hjem). Det beste var at man trengte aldri planlegge noe. Det var alltid noen hjemme, noen finne p noe med. Spontanitet var stikkordet.

Jeg er jo et planleggingsmenneske, s at spontanitet forsvant litt med tiden har ikke plaget meg noe srlig. Jeg planla livet i revis fremover tidlig i 20-rene. Noe stemte, noe ble helt annerledes, men jeg elsker planlegge. Ferier, bryllup, fester, bursdager, 17.mai-frokoster og jeg vet ikke hva. Det gir meg s mye glede meg til ting, og se til at det blir bra. Nr hendelser er forbi og jeg ikke har noe nytt planlegge s blir jeg nesten deprimert. Jeg m alltid ha noe nytt se frem til.

Men. (Har noen andre lagt merke til at jeg veldig ofte starter avsnitt og setninger med men?) Selv om jeg er et planleggingsmenneske s er jeg glad i spontanitet. For eksempel at man plutselig har fire venner p middag og en tequilaflaske p deling. Selv om det ganske nylig skjedde, og det var planlagt relativt kort tid fr, s visste jeg jo flere dager i forveien at vi skulle gjre noe. Jeg kan ikke huske sist at det skjedde noe som jeg ikke visste om minst en dag i forveien. Etter at jeg havnet i rullestol har livet mitt blitt en timeplan. Alt m planlegges. Det er litt slitsomt, selv for meg som er s glad i organisering. Det er noe jeg har savnet veldig.

I dag er dermed en merkedag. I skrivende stund er jeg nemlig p besk hos Shala. Hun hadde sendt meg melding i dag morges, hvor det stod at hun skulle vre hjemme og fikse i leiligheten i dag, og at jeg kunne komme om jeg ville. S da gjorde jeg det. Uten Mannen. TT har nemlig trappeklatrer i bilene sine, s de seks trinnene inn var ikke noe problem. Kan Carine komme ut? Ja, det kunne hun. Hurra!

Dagens redobber til Margit.



Disse er ogs fra Arts and Crafts. Jeg mtte ha slv i rene i dag, ettersom jeg har nikkelallergi og har brukt falske redobber i mange dager p rad n. Disse kommer fra et gavekort jeg fikk av pappa til jul for to r siden. Hadde veldig hekta p Arts and Crafts en periode.



Hper alle har en god pske! N m jeg vre sosial. Er jo tross alt p spontanbesk!

Virkelig?

P oppfordring fra en av dere s jeg p Skavlan fra fredag. Meningen var se p
Gunhild, som jeg for vrig ble enda mer fan av (mer om det en annen dag), men det som forbauset meg var intervjuet av Sverigedemokratenes (SD) leder, Jimmi kesson. Gjennom media og Facebook hadde jeg ftt med meg at FrPs Christian Tybring-Gjedde og en haug andre mente at Fredrik Skavlan var alt for kritisk og kjrte kesson alt for hardt. Eh...? What?

Det er jo ikke noe hemmelighet at jeg ikke liker SD, men jeg synes kesson gjorde en god figur. Han svarte fint for seg, og stemningen var jo god. Godt mulig jeg er litt farget av mitt politiske ststed, men jeg kan ikke skjnne nr Skavlan krysset grensa. Klart han stilte noen kritiske sprsml, men det er jo et slikt type program. Han stilte jo Gunhild mange gravende sprsml ogs, selv om disse kanskje ikke kan sammenlignes.

"Vi m trre ta debatten", "knebling" og "ytringsfrihet" er ytringer jeg fler hagler fra ytre hyre fly stadig vekk. Jeg er enig i at innvandring og integrering (og alt annet) m debatteres, og selvflgelig at ytringsfriheten m forsvares. Og det gr begge veier, herr Tybring-Gjedde. Det m vre lov vre kritisk. Er folk virkelig blitt s hrsre at dette er g over streken?

Klargjring

Jeg skjnner at fredagens innlegg kunne vre litt forvirrende. Jeg mener ikke at all eksperimentell behandling det er mulig kjpe for penger br vre gratis. Jeg er glad for at det norske helsevesenet bruker metoder det er gjort ordentlig forskning p. Snn m det jo nesten vre nr man fr det av staten. Jeg skjnte at det kunne mistolkes da jeg skrev, men jeg tenkte at det ble s langt. Det var kanskje ikke s lurt bruke Gunhild som eksempel, men jeg leste om henne i A-magasinet og ble umiddelbart inspirert til skrive. Det er jo snn jeg skriver alle innleggene mine, jeg fr en tanke og s skriver jeg den ut til jeg ikke har flere ord.

Poenget mitt p fredag var ganske enkelt at jeg skulle nske ressurser og lommeboka ikke pvirket tilgang p helsetjenester. Det er snn i dag at det er mulig kjpe seg ut av helseker og andre (bedre?) tjenester hvis man har penger til det. Med fritt helsevalg, slik vi har n, er det i tillegg slik at staten sponser private helseforetak. Det er s idiotisk at jeg ikke har ord. Er det ikke mye bedre bruke disse ressursene p investere i det offentlige? Hvorfor skal skattepengene vre g til gjre noen rike p sykdom? Nei takk!

Selv i Norge er det store forskjeller p folk, enda vi tross alt har et ganske bra offentlig helsetilbud. Det er dessverre snn at de som kjemper fr mer, og de som har ressursene til kjempe, det er de med hy utdanning og gjerne mye penger. Da snakker jeg ikke om det private en gang, men i det offentlige tilbudet. Jeg vet ikke helt hvordan man kan f bukt med det, men jeg synes det er et problem.



Dagens redobber til Margit er disse rdrosa som ligner p granateple. De er hjemmelaget av en venninne for mange r siden. Tror kanskje jeg fikk dem til jul i 2009. Jeg liker dem godt, selv om det gir meg litt drlige minner. Den jula lagde jeg nemlig hjemmelagede smykker til alle venninnene mine, og... Vel. De var ganske mange divisjoner under granateplene. Jeg fr vondt i magen av flauhet nr jeg tenker p det.

Ellers er formen i huset hakket bedre enn i gr, whiskeysmaking til tross. I dag sitter jeg til og med oppe i stol, nydusjet til og med! Likevel ikke s fresh at jeg flte jeg kunne legge ut bilde uten filter..



Yo! Og god palmesndag!

Fuck Tequila

I dag har jeg bare en ting si: fuck tequila! Og all annen sprit! En veldig morsom kveld i gr har blitt til en veldig fl dag i dag. Eller, fl og fl. Slapp hvertfall. Jeg stod opp n for vre vertinne i en whiskeysmaking. OMG.



For lavt blodtrykk til dusje i dag da assistenten var p jobb, s har prvd meg p litt damage control med trrsjampo.

Hper andre har hatt en mer produktiv dag enn meg!

Edit: Glemte dagens redobber til Margit.



Epler fra Arts and Crafts. De hadde et eventyrtema for noen r siden, kanskje i 2007. Jeg falt veldig for det, og har et Lille Rdhette-kjede jeg fikk av Tante til bursdagen min sammen med disse eplene som hrer til.

Hvem bestemmer?

Gunhild Stordalen. For ei dame! Jeg m si at hun imponerer meg. Fr hun fikk diagnosen m jeg innrmme at jeg ikke tenkte s mye p hverken henne eller Petter. De gangene jeg ble minnet p dem ans jeg dem som pr-kte nringslivsjippoer som latet som om de var interessert i miljet, men egentlig kun ville tjene og bruke mest mulig penger. Kanskje var det fordommer, kanskje stemte det. Det som er sikkert er at inntrykket mitt var formet av kunnskapen om at Petter S ville ha miljvennlige hoteller ved vaske hndklrne sjeldent og dagbladet.no kunne fortelle meg hver mai at The Stordalens hadde 16.mai-fest med tema. Det sier seg selv at jeg ikke visste nok om dem til egentlig danne meg et bilde av dem.

Jeg vet egentlig ikke om jeg har nok informasjon til danne meg et bilde n heller. Om Gunhild har jeg ftt med meg diagnosen, sykdomsforlpet, sttten fra Petter, stamcellebehandlingen med cellegift og litt om EAT. Jeg synes det er tft av henne vre s rlig (men det er kanskje ikke s vanskelig nr du er offentlig og prver redde verden). Jeg synes det er kjipt at hun har ftt sykdommen. Ikke fordi hun fortjener det noe mindre enn en annen, men fordi det er kjipt nr noen blir syke. Jeg er ogs glad p hennes vegne, at hun har hatt mulighet til kjpe seg behandling som ikke er tilgjengelig for alle. Jeg synes ikke det var galt av henne gjre det, tvert i mot, jeg ville gjort det samme om jeg hadde vrt i hennes situasjon. Det m vre grusomt! Men, og n er vi ved sakens kjerne, jeg tror det er enda mer grusomt vre i samme sykdomsbt som henne og ikke kunne gjre noe. Hvis det fantes en medisin mot ryggmargsskade og en norsk kjendis hadde sttt frem (bokstavelig talt) og snakket om skadeforlpet og behandlingen han/hun betalte for, s hadde jeg blitt s lei meg. Bitter. Sint.

Jeg synes allerede det er vondt se de mange nakkeryggmargsskadde p Sunnaas etter meg som kan g. Ikke mye, men nok til gjre mange situasjoner mye enklere. Det er fire jeg vet om. Kanskje flere. Men disse gr ikke p grunn av ulik behandling eller penger, men p grunn av flaks i skadesituasjonen. Jeg unner dem selvsagt alt vel. Mitt liv blir ikke enklere av at flere er skadet, men det stikker i magen. Jeg ser for meg at det stikker enda mer i magen til de med samme diagnose som Gunhild Stordalen, men som ikke kan gjre noe med det. Ikke p grunn av flaks, men p grunn av lommeboka. Det gir meg en uggen flelse.

Synes jeg at Gunhild skulle gjort noe annet? Nei. Don't hate the player, hate the game (med unntak av visse spillere p visse Tippeligalag, de er lov hate).
Er Gunhild egentlig et drlig eksempel? Ja, det tror jeg. Uten vite for mye om behandlingsformer, s tror jeg hennes er relativt eksperimentell, og vrt helsevesen bruker i utgangspunktet behandlingsformer som er etablerte. Tror jeg!
Gjr det noe at Gunhild kanskje er et drlig eksempel? Nei, poenget er det samme. Lommeboka skal ikke avgjre tilgangen p helsevesenet. Din sosiokonomiske posisjon har s mye si for livssjansene dine. Det br minimeres.
Hvordan prver man forhindre at lommeboka bestemmer helsevesentilgangen? Bygger ut og prioriterer det offentlige tilbudet. Omprioriteringer i statsbudsjettet. Hyere skatter. Vilje.

Gunhild vil redde verden. Det lille jeg har lest om EAT er gode initiativer. Jeg mener hun burde legge inn i denne planen pushe p politikere for kunne gi alle de tilgangene hun har. Bde i Norge og utlandet, helst. Er det for mye be om? Kanskje, men hun virker svrt driftig!

God helg og god pske!





P.s. Til Margit: Dagens redobber er bl. Frste gang de er i bruk i dag, er de ikke fine? De var julegave fra min skjnne svigerinne. Hun er forresten lege om litt over et r, kanskje hun vil redde verden litt, hun ogs?

Snow day

God morgen, verden! Har ikke tid til blogge s mye i dag, for denne dagen er svrt hektisk. Jeg skal frst p trening, s teste ut sittesegway for bloggen (veldig spent!) og til slutt p rsmte i NHFU Oslo. Puh! All reisingen blir dessverre med TT, for bilhenting ble utsatt til tirsdag. Kjedelig og ineffektivt!

...

Det var noe snt jeg hadde tenkt skrive i dag. Men s skjedde dette.



En bygning? Nei, sn! (Det var bare veldig vanskelig fange snkaoset med iPhone!) Dermed forsvant planene en etter en, for det er umulig komme seg frem til dit man skal. Alle fysioreiser ble avlyst fordi de bruker flere timer p komme frem, og det er samme selskap som kjrer folk til og fra leger og sykehus, og det er jo strengt tatt viktigere. Samres, som kjrer TT, fortalte meg at alle bilene deres var to timer forsinket. Jeg hadde likevel tenkt vge meg ut, men da Mannen sa at det er s mye sn ute at jeg ikke fr til kjre fremover, da var det bare innse at dagen blir annerledes.

Ettersom jeg skulle p segwaygreiene og rsmte, har jeg ekstra bemanning i dag. Kjedelig, med tanke p at leiligheten egentlig er strken, og jeg dermed ikke har s mye jobb til dem. Jeg m vel bare finne p noe, timene fr de jo uansett.

Jeg tror kanskje avhengigheten av vr, kjreforhold, tjenester og fremmede mennesker er det kjedeligste ved vre i rullestol. Jeg innser at mange har ftt dagen sin veltet om i dag, men jeg tror ikke s mange uten rullestol er fysisk innesndd (i Oslo). Bor man p en hytte i Nord-Norge kan man litt skylde seg selv om man blir innesndd. Det fles s utrolig hplst og kjedelig ikke kunne bestemme selv. Jeg forstr jo at dette ikke er noe man kan gjre noe med, det er sn. Det er naturen, det er verden. Og verden er til tider veldig urettferdig. (Og det sier jeg deg, verden. Det er veldig undvendig av deg. Her prver jeg og mange med meg leve vanlig, delta i samfunnet som best vi kan, uavhengig av hva som holder oss tilbake. Men s bokser du oss ned, med vr, med diskriminering, med (kende) ulikhet, med undvendig byrkrati og drit. Likevel s klamrer vi oss fast i deg og tenker at i morgen blir det bedre. Men blir det det, verden?)




Hva har jeg gjort av spennende ting i dag, bortsett fra se p maling trke og gresset gro? Jeg har talt redobbene mine. Jeg har 38 par! Det ene kan man bytte anheng p, s teller nesten som to. Sykt mange! Assistenten min utfordret meg i gr til bruke et par hver dag i like mange dager som jeg har redobber.



Glem "ned 20 kilo p 20 dager", her blir det 38 redobber p 38 dager. Spennende! Har begynt friskt i dag med et par jeg tenkte jeg kunne trene med, kjre segway med, og som bde var fint p rsmte og passet til buksa mi. (LOL, dette blir ikke et fast innslag, jeg angrer allerede p at jeg nevnte det!)



Fred ut.

Onsdagsfrustrering

Hvor lang tid bruker du p handling p en uke? Hva med husarbeid? Reise til jobb? Til fritidsaktiviteter? Det er nesten umulig regne ut, ukene er jo s forskjellige. I dag hadde jeg god tid p formiddagen, s jeg ryddet i smykkene mine. Det tok halvannen time, men det er jo ikke noe jeg bruker tid p hver dag.



Stvsuging og gulvvask, derimot, burde nesten bli gjort hver eneste dag. Ikke tro at jeg har stv p hjernen, men rullestolen drar med seg grus og skitt inn hver gang jeg er ute. Det er jo imidlertid ikke tid til vaske hver eneste dag. Det finnes ikke nok timer. I dgnet, tenker du kanskje? Nei. I BPA-vedtaket mitt. Husarbeid skal nemlig ta to timer i uka.



Ti timer i uka har jeg til flge p trening, fritidsaktiviteter og jobb. Det er nok ganske passe, men hva med mens jeg er der? Assistent, p torsdag skal jeg ha morgenstell i to timer, fra 07.30 til 09.30. Etter det har du fri til 11.30, da trenger jeg hjelp til kateterisering. Det tar ti minutter. Etterp kam du ha fri til 12.30, da kommer taxien som tar meg til trening. Igjen har du fri til 14.15, da skal jeg hjem igjen. Da kan du vaske gulv frem til kateterisering 15.30. 15.40 har du fri igjen. Jeg blir nok klar for middag i femtiden, s da kan du bruke en halvtime p lage middag. P kvelden kan du komme en time for hjelpe med kveldsrutiner. Ikke med kateterisering, for jeg har da brukt opp mine tre i dgnet. Litt rart egentlig, for jeg kateteriserer seks ganger i dgnet.

Hva med nr BH-stroppen glir ned p armen mens jeg er alene? Eller hvis telefonen faller p gulvet? Hva hvis jeg setter meg fast i kjleskapet p jakt etter mat? (Det skjedde for et par uker siden, true story!) Hva hvis jeg faller ut av stolen? Jeg klarer vre alene i ganske mange timer, men det m planlegges nye, med mat, katetere og folk p "stand by". Det er ikke akkurat noe som fungerer som hverdag.



Det er heller ikke bare meg det ikke fungerer for? Hvem vil jobbe fem-seks timer om dagen fordelt p tre-fire-fem sm jobbkter? Det sier seg selv at det ikke gr. S da gr jeg i minus. I tillegg til benytte meg av venner og familie. Det er jo ikke meningen!

Jeg tror jeg kaller dette innlegget frustrert p en onsdag. Hper ikke alle andre er frustrerte p en onsdag.

Jeg har endelig ftt svart p kommentarene deres. Tusen takk for alle, jeg blir s glad for hver eneste en! Ha en fin dag!

Pangstart

Og uka bare BANG, her er jeg! Den rolige idyllen fra hytta forsvant det yeblikket vi kom hjem. Regninger og brev vi m forholde oss til, samlet opp for en uke l p spisestuebordet. I tillegg viste det seg selvflgelig at vi hadde glemt alle hndveskene vre. Lommeboka, adgangskort, ledsagerbevis, forflytningsbrett og alt mulig rart l igjen p hytta. sj!



Her er jeg i bilen p vei hjem i gr. Enda lykkelig uvitende om alt vi har glemt.

I dag begynte dagen strlende med at Mannen forsov seg til en legetime og jeg hadde et jobbintervju klokken 11, og ikke 13, som jeg trodde. Heldigvis rakk jeg det helt fint, jeg fikk vrt p jobb og har rukket sette opp vaktlister for sommerferien. I tillegg var Pappa og samboeren hans s snille at de tilbd seg kjre tur-retur Trysil og hente greiene vre. Dagen har tatt seg opp, med andre ord.

I kveld skal jeg bare slappe av og forberede meg til nok en hektisk uke med flere mter, henting av bil (!!!) testing av "sitte-Segway" (Addseat) for bloggen (gy!) og enda et rsmte.

Tusen takk for gode tilbakemeldinger p videobloggen, forresten. Gy at dere likte det!

God uke!!

Toppblogger #8 -videoblogg #1

Hei superstars.

Hper dagen er god og helga er knall. Jeg regner med at mange har jobbet seg gjennom Birken i dag, selv om jeg har hrt at det var mer inn i fjor. Uansett er det vel mange som skal p byen, og derfor har jeg en godbit til dere: min frste vaskeekte videoblogg. Her er alt fra produksjon av filmen til innholdet av topp kvalitet! Mange tips ta med seg.






Jeg m nesten underholde gjestene vre, men kos dere med videoen. Alt er selvsagt sponset. Neida. Joda. Neida.

Les flere toppbloggerinnlegg her!

Kisses

Hyttetur i bilder

Jeg trodde det skulle bli enkelt f tid til bloggen ved siden av skrivingen denne uka, men jeg tok feil. For det frste var det mer jobb enn jeg tenkte, og for det andre tar morgenrutinene tid, rumpeavlastning tar tid og s er det bare s vidt tid til kvalitetstid med mann og hund p slutten. Jeg blir aldri helt vant til at rullestollivet er som ha 20 timer i dgnet i stedet for 24, men likevel gjreml som tilsvarer et vanlig dgn. Men det er utrolig deilig vre her, ikke tenke p noe annet enn jobb, Mann, hund og mat.

Jeg tenkte jeg kunne vise noen bilder. Jeg har ikke gjort s mye spennende, men her er et par bilder av meg og Vinni i senga. Kosestund med kosehund! (Legg forresten merke til det ekstremt grelle lakenet som str usannsynlig drlig til det vrige sengetyet. Nei, det er ikke det at vi ikke eier smak, men det er snn silkelaken og stikklaken du fr om du sker NAV. De sprekker bare du ser p dem, og er den styggeste grnnfargen noen sinne. Ja..)





I gr tenkte vi at vi burde feire god innsats p jobbfronten og egentlig en deilig uke, s vi hadde datenight. Hytta vr ligger p Fagersen-siden av Trysil, omtrent ti minutters gange fra Hyfjellsenteret. Der har de butikker, heiskort, skiutleie og slikt, samt en god restaurant som heter Vinter. Der spiste jeg rein, og det var kanskje det mreste og beste kjttet jeg har spist i hele mitt liv. Dyreste p menyen, men definitivt verdt hver krone!



I gr var frste gang jeg var ute av huset siden mandag. Var ekstremt godt kledd, med firedobbelt lag med ull, dunjakke og svre sko.



N gjenstr siste arbeidskt for denne uka, fr Shala og Anders kommer i kveld.

Happy friday! Og god helg.

Stillingsutlysning

I gr skrev jeg om viktigheten av ha nok timer. I dag lyser jeg ut to stillinger som tilkallingsvikar. M jo fylle de timene jeg har, og som jeg skrev i gr, alt kan ikke planlegges. Tilkallingsvikarer er dermed svrt viktige. To av mine har ftt hendene fulle med jobb og studier. En av de faste gir seg som fast til sommeren, s den ene tilkallingsvikarstillingen har ogs muligheten til bli fast fra hsten.

Legger utlysningen ut her, del den gjerne med folk som kunne vre interessert.

Jeg trenger to nye tilkallingsassistenter!

Jeg er en jente p 28 som frem til sommeren 2013 studerte sosiologi ved Universitetet i Oslo. P fritiden er jeg ivrig fotballsupporter, vindrikker og brettspiller. Jeg tilbringer mye tid med venner, liker reise og bare kose meg hjemme med mannen. I tillegg bruker jeg selvsagt en del tid p jobb, matlaging, husarbeid og handling.

16.06.13 var jeg utsatt for en fallulykke og brakk nakken. Dette gjorde at jeg fikk en alvorlig skade p ryggmargen og havnet i rullestol. Det gjr at jeg trenger noen til vre mine armer og bein. Jeg trenger hjelp til komme meg rundt til, og delta p, aktivitetene jeg drev med fr, i tillegg til komme meg til jobb og fysioterapi.

Hjemme trenger jeg hjelp til husarbeid, som rydding, vasking, matlaging og morgenstell. Dette innebrer hjelp til dusj, pkledning og til komme meg p toalettet. I tillegg trenger jeg hjelp til forflytning mellom rullestoler og fra stol til seng.

Arbeidet vil primrt vre p morgen og dagtid p hverdager, og om formiddagen i helgene, men noe kveldsjobbing kan forekomme. I tillegg kan det bli aktuelt bli med p reiser. kunne beherske norsk muntlig er et krav, fordi mye av jobben gr ut p kommunisere med meg. Erfaring med lignende arbeid er positivt, men ikke et krav. Det er ogs en fordel hvis du har frerkort til personbil. Personlig egenhet vektlegges, da kjemien mellom meg og assistenten m stemme for at vi begge skal trives.

Jeg nsker meg to tilkallingsvikarer, hvorav den ene kan bli gjort om til fast stilling fra hsten. Stillingene passer for eksempel som deltidsjobb ved siden av studier. Stillingene har oppstart s fort som mulig.

Sknad og CV kan sendes til carine.odegaard@gmail.com. Har du sprsml kan de ogs sendes p epost, eller ta kontakt p 93206326. Sknadsfrist 01.04.15

Til en fiktiv saksbehandler.

BPA. Brukerstyrt personlig assistanse. Borgerstyrt om du spr Uloba, men hensikten er den samme; at "man i strst mulig grad [skal] kunne ivareta plikter, interesser, behov og nsker som alle andre samfunnsborgere" (helsenorge.no). En helt fantastisk ordning, og jeg er uendelig glad for ha den. Jeg hadde for eksempel hatt vanskeligheter med vre p hytta n dersom jeg ikke hadde hatt dette. Thailand og Barcelona hadde ikke vrt vanskelig en gang, det ville vrt umulig. Men. (Det er alltid et men, er det ikke?) Det fordrer at man har nok timer. Her ligger ikke utfordringen i selve ordningen, men hos saksbehandleren som bestemmer akkurat hvor stort assistansebehov du har. Eller, jeg, da.

Ikke for skryte, men jeg tror jeg har et ganske stort kapasitetsniv i forhold til skadeniv. Jeg vet jo ikke, for jeg har ikke prvd, men jeg kan se for meg at med komplett C5-ryggmargsskade (som er min offisielle diagnose, gtt ned fra C4, woho!) hadde det ikke vrt alt for vanskelig visne bort i et hjrne med en hy ufreprosent og lite livsinnhold. Jeg kan jo selvflgelig takke meg selv for ingenting-skal-stoppe-meg-holdningen jeg klamrer meg fast til, men sannheten er at denne holdningen kommer av en fantastisk Mann, utrolige venner og en nydelig familie. Det hadde rett og slett ikke gtt uten. Vet dere at nr Mannen er bortreist s stiller venner og familie opp med selskap, overnatting, hjelp til forflytning, avkledning, urinposetmming og jeg vet ikke hva. Uten f noe. Jeg spurte hun som er hos meg mest om hun ville bli ansatt som tilkallingsvikar, og f penger, men hun sa nei. Hun gjr det fordi hun vil, ikke fordi hun m. Er ikke det snillt? Jeg er s klar over hvor heldig jeg er, men jeg vet ikke om jeg klarer uttrykke det nok, for egentlig vil jeg bare skrike "TAKK!" hver eneste dag, til Mannen, vennene og familien. Men. (Ja, her kom det et men til!)

I prinsippet skal det ikke vre opp til brukerens sosiale liv og relasjoner om en er aktiv eller ei. Det skal vre opp til bruker. Om en som er uten partner og/eller ikke har venner/familie (med kapasitet til hjelpe), s skal han eller hun likevel f leve livet som nsket. Det ligger i hele poenget med BPA, som n er en lovfestet rett.

Da jeg enda ikke var utskrevet fra Sunnaas, satt ergoteapeuten og jeg og skrev sknad til bydelen for at jeg skulle f BPA. Jeg ante ikke hvordan livet skulle bli etter utskrivingen, s det var nesten gjetning. Jeg har en del guttevenner, og tenkte at jeg ville bli gal av kun ha jenter som assistenter. Valget ble dermed en deling mellom hjemmesykepleie (hjspl) og BPA. Mannen og jeg ville helst klare oss alene p kvelden, s ergo og jeg satte opp en plan der jeg fikk hjelp av hjspl om morgenene og assistenter p dagtid, frem til 18.30. I tillegg skulle en kveld i uka og en helg i mneden dekkes, s Mannen kunne gjre hva han ville. Eller jeg, da. Jeg var forberedt p ikke f innvilget alt, men joda. Et gjennomsnitt p 47 t/uken. Uloba anbefalte meg ikke bruke opp dette hver uke, men spare noen timer til ferier og uforutsette hendelser. Et veldig godt tips som jeg er glad jeg fulgte.

Fra april, da jeg kom hjem, og frem til over sommeren ble det klart at denne ordningen ikke fungerte for meg. Det var slitsomt mtte forholde seg til s mange forskjellige mennesker med ulike kompetanseniv, men mest av alt s jeg det uforenlig med et arbeidsliv dersom jeg ikke var ferdig med morgenstell fr 11-11.30. Jeg bestemte meg dermed for ske om flere BPA-timer og kutte ut hjspl.

Hjemmesykepleien kom til meg omtrent kl 09 hver morgen. De var alltid to stykker, og brukte i gjennomsnitt to timer p rutinen. Det tilsvarer 28 timer hver uke. Fordi jeg hadde et hyt hjelpebehov hadde de en regel om "minst en fag", som betyr minst en med fagbakgrunn, enten helsefagarbeider (hjelpepleier) eller en sykepleier. Disse har en hyere timesats enn en ufaglrt fordi de har tatt en utdannelse. Det er jo fair. Som BPA (i Uloba) har man ikke samme ordning, men man fr jo selvsagt kvelds-/helge-/helligdagstillegg og slikt. Grunnlnna er lik for alle, helsefagutdanning betyr ingenting. Uten at jeg vet noe om hjspl sin grunnlnn, s tipper jeg den er hyere enn Ulobas grunnlnn.

Da jeg satte meg for skrive sknad for flere BPA-timer poengterte jeg selvsagt friheten og livskvalitet, men jeg vet at pengene bestemmer, s jeg lagde et enkelt regnestykke. Hjemmesykepleien bruker 28 t/uka. Jeg ba om 20 BPA-timer ekstra i uka. Allerede der sparer de 8 timer hver eneste uke. Ulik timelnn betyr at de sannsynligvis sparer mer. At jeg kan komme opp tidligere og komme i arbeid, og dermed redusere trygdeytelsen, sparer samfunnet, om ikke denne saksbehandleren direkte. Jeg fikk 14,5 timer ekstra, alts 61,5 t/uka totalt, i stedet for de 67 jeg ba om. Det er ikke store forskjellen, kun 5,5 timer. Men.

Det er 5,5 timer hver eneste uke. Disse 5,5 timene jeg ikke har betyr mye for meg. I dag fr jeg hjelp 07.30-18.00 p hverdager og 09.30-12.30 i helgene. Mtte kutte hver dag med en halvtime for ha muligheten til spare til litt buffer. I tillegg forsvant den ene kvelden i uka og den ene helgen i mneden. Kun morgenstell i helgene n. Jo da, jeg sparer tre timer i uka, men i januar gikk jeg 34,75 t i underskudd. Thailand de frste 12 dagene, med annerledes arbeidstid, opplring av nye assistenter og NHFU-samling gjorde et solid innhogg. Hyttetur i februar krevde assistent, og det krevde mer enn seks timer totalt den helgen. Eneste grunn til at februar ikke gr med like stort underskudd er at jeg nektet assistentene jobb den uka jeg var p Sunnaas. (Selvsagt innenfor reglene gitt av aml!) Jeg er p hytta n, i en uke, for jobbe med paper. Heldigvis har assistenten familie her, s hun har sagt seg villig til "jobbe s lite som mulig" for tilbringe tid med dem. Men skal det vre snn da? Jeg er styremedlem i LARS st n, det innebrer styremter, det er uforutsette venninnebesk, det er dager Mannen kommer sent hjem, det er debatter, konserter og andre kveldsaktiviteter jeg vil p, som ikke Mannen ndvendigvis er interessert i, det er netter han er bortreist, det er dager jeg vil jobbe lengre enn 17.30 (prver jo tross alt vre akademiker), som er tidspunktet jeg n m dra hjem p for rekke f flge hjem. Jeg prver planlegge sommerferien. Mannen og jeg skal ikke vre ekstravagante, kun en bilferie i Europa, men det fordrer jo at jeg har timer nok til ta med assistenter. Jeg vet at det ikke er en menneskerett dra p ferie, men om konomien tillater det er det veldig kjedelig om det er vedtaket mitt som stopper meg.

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har den muligheten jeg har allerede, men eneste grunnen til at jeg kan gjre alle disse tingene er Mannen, venner og familie. Jeg synes ikke det er riktig. Hva hvis jeg var enslig? Mannen har selvsagt ikke noe i mot hjelpe meg, men det er ikke rett at han skal fle seg utnyttet av bydelen.

Som om ikke dette var nok fikk jeg hre sist uke at bydelen hadde vurdert kutte vedtaket mitt fordi jeg ikke brukte opp timene mine i fjor. Jeg vet det er idioti av meg, men jeg hadde ikke ftt med meg at de 14,5 timene ekstra per uke begynte lpe da jeg fikk vedtaket i oktober. Jeg hadde jo hjemmesykepleie ut ret. Trodde jo dermed at vedtaket begynte lpe fra 01.01.15. I tillegg liker jeg drlig prinsippet at fordi jeg ikke slser med bydelens penger i desember s betyr det at jeg ikke trenger hjelp i januar. P grunn av dette anbefalte saksbehandleren meg vente med eventuelt ske om flere timer til juni.

P samme mte fikk jeg ogs vite at man kan ske om ekstra timer til hytteturer, ferier og slikt, men han hadde glemt skrive det i mitt vedtak. Det er jo bra det, men det er ikke alltid jeg vet tre uker p forhnd at jeg skal bli lenge p jobb, p besk til en venninne eller at Mannen skal vre sent p bryggeriet. Men. Det hjelper selvsagt. Bare litt undvendig byrkrati, men det har jeg ikke noe av fra fr av..



Huff, n har jeg skrevet aaaalt for langt igjen. Begynner bli en (U?)vane. Hper alle har en god uke. Vi koser oss stort p fjellet!



Aasebu

N har vi endelig ankommet Aasebu. S deilig komme frem og vite at vi bare skal vre her med hunden hele uka. Denne uka har vrt s full av planer, ting huske p, ting gjre at jeg ikke har klart forholde meg til alt. Det har til tider fltes som om jeg kun har eksistert, ikke levd, fordi jeg har flt meg s flelsesmessig distansert fra alt. Kanskje det egentlig er snn ikke-hypersensitive har det.



Bilselfie. P Espa. Mtte ha boller p veien..

I gr kunne jeg imidlertid endelig slappe av, for alt som stod p tapeten var besk hos pappa og besk hos kusine. Hos pappa fikk vi skikkelig gode kjeks bakt av samboeren hans, og hos kusine fikk vi familieliv, med fire gutter i alderen 11 mneder til 13 r. Det var s koselig, og det rykker i eggstokkene av vre med s mange fine barn. Hehe, n er det vel ikke pappa som setter kaffen i halsen, men kanskje noen venner..

Eneste som ikke gikk som det skulle i gr, var da jeg skulle kateterisere hos pappa og vi fant at vi hadde glemt kateterene hjemme. Ooops! Og hva gjr man da? Hva hper man p? Overfylt blre eller lekkasje? I gr var det heldigvis ikke noe problem, for pappa og mannen kjrte hjem og hentet. Brum er jo ikke alt for langt unna Lren.

Vel. N skal jeg slappe av. Og jobbe. I morgen. I dag skal det avslappes, og henge med mamma, samboeren hennes og tante, som har vrt her i helga, men skal hjem i morgen.

Ha en finfin sndag!

Gratulerer med dagen!

Hipp hurra for verdens beste mamma som har bursdag i dag! Hun har virkelig vrt snill, for det finnes ikke en sky p himmelen.



Jeg har feiret henne med rets frste norske utepils. Den ordentlig frste ble selvsagt tatt i Thailand.



Jeg sitter og tripper n, og venter p dra til verdens fineste unge, lille fadderneven, som har begynt g!! Jeg sprekker av stolthet.

God lrdag kveld til alle!

Dagens selfie

Er p jobb, s har ikke tid til blogge, men jeg utnytter vaktskiftet til assistentene ved legge ut dagens selfie. Jeg vet hvor tomt livene og helgen deres er uten et bilde av meg. Neida. Joda. Neida..



Uansett. God helg!

SOL

Jeg tror ikke jeg lyver nr jeg sier at det eneste som holder liv i meg om dagen er sol og skyfri himmel, samt planene for neste uke. Denne uka har vrt et hardkjr, og med bde en infeksjon og sterke antibiotikapiller er ikke akkurat overskuddet p maks. Vi snakker heller reservelagrene. Heldigvis er jeg like vrsyk som resten av landet, og nr sola skinner slik den har gjort denne uka, da fylles i det minste reservelagrene opp. I tillegg er mannen og min sin eneste plan neste uke skrive forskningsartikler. P hytta. P Trysil. Med Vinni (hunden). Ah, hvor digg det skal bli bare gjre en ting i en hel uke! En av assistentene skal selvsagt ogs bli med, men ettersom faren hennes bor der oppe, kan vi bo p hytta for oss selv. Deilig!



I dag har jeg bde hatt mte med noen studenter fra Arkitekthyskolen i Oslo, vrt p trening og skrevet ferdig en spalte til Handikapnytt. Resten av dagen er jeg klar for avslapping og virkelighetsflukt inn i en tvserie.

Fred ut!

Mtedag!

h, p mandag var jeg fornyd med endelig bare ha jobben tenke p, ikke en evig lang sknad. Den lykken varte i omtrent en time, s kom jeg p at jeg har tusen andre ting gjre denne uka. Det begynte i gr, med tre mter! Flte meg superviktig, hehe.

Frste mte ut var i IP-gruppa. Dette betyr ikke internasjonal politikk, som jeg er vant til fra Blindern, men Individuell Plan. Kort fortalt mter lege, fysio, ergo, NAV arbeid, saksbehandler i bydelen, en assistent, Mannen og jeg opp p mte en gang i halvret for diskutere status n, og ml fremover. Det er en god ting, for det har en tendens til skje raskere dersom man mtes ansikt til ansikt, og alt blir skrevet ned av noen andre.

Mte to var med Torstein, som p grunn av sin offentlighet fr lov bli omtalt ved navn. Torstein holder foredrag for diverse grupper, selskaper og mennesker, og lurte p hvor jeg stod med tanke p holde foredrag selv. Jeg sa meg villig til ta et oppdrag med ham, vi representerer jo ulike former for handikappliv; fdt snn eller blitt snn. S da er det spennende om noen vil leie oss. Heldigvis str nok han for promo og avtale, han som har gjort dette i mange r. Det gjr selvsagt vondt i sceneskrekken, men for det frste prver jeg bli akademiker og de m snakke foran folk, og for det andre s er jo dette en skrekk jeg vil kvitte meg med. S hvorfor ikke? Les mer p Torsteins side.

Mitt siste mte handlet i likhet med det andre, omfavne mitt nye rullestolliv. Jeg ble valgt inn i styret til Landsforeningen for Ryggmargsskade, avdeling st/Oslo. Definitivt yngst og definitivt minst erfaring fra LARS, dog jeg har jo en del annen organisasjonserfaring. Veldig spent, men tror dette blir bra.



N m jeg brste hret, som man kanskje ser, og skynde meg p jobb. Litt sent ute, for jeg sov litt lengre. Miniinsomnia igjen.. God onsdag!

Forvirrende innlegg om dager, uker og helger

Heisann. God morgen og god uke. Ny uke og nye muligheter? Piss meg i ret! Folk som elsker mandager har enten en skrue ls eller s lyver de. Jeg tror p det siste. Man har ikke noe mer muligheter enn man hadde dagen fr, det eneste er at det er veldig lenge til helg. Negativ, sier du? Kanskje. Det er fordi jeg har hatt en skikkelig kjip helg, og da synes jeg man har rett p en ny helg med en gang. Men nei da, da m man gjennom en lang uke frst. Jeg er ikke klar!

Egentlig hadde jeg tenkt skrive dette innlegget i gr, og poengtere at sndag er mye bedre enn mandag, for sndag er siste sjansen du har til gjre den uka bra. Dessverre fikk jeg aldri tid, for jeg jobbet med en jobbsknad som hadde frist i gr. Jeg tuller ikke nr jeg sier at jeg satte i gang rett etter morgenstell, og holdt p til kl 22, da jeg fikk levert. Det er forresten ikke helt sant, for mannen var sekeretr for meg og tok seg av selve skrivingen. VI jobbet alts hele dagen. Fikk levert, og jeg hper, hper, hper det er godt nok.

Selv om helgen sluttet bra i den forstand at jeg fikk levert, s var ikke helgen noe bra helg. Lrdag var verst. Jeg har aldri hatt s vondt i ryggen fr, med unntak av da jeg var nyoperert. Det betd at jeg ikke kunne sitte oppreist og jobbe, som gjorde meg svrt stresset med tanke p grsdagen. I tillegg sa en av mine faste assistenter at hun kommer til slutte som fast ansatt til sommeren p grunn av studier. Buu! Jeg forstr det jo kjempegodt, har vrt i situasjonen selv. Men buu likevel!

Helgens definitive lavpunkt var likevel da det lrdag kveld var vtt i stolen, og det viste seg at jeg har urinveisinfeksjon. Fuck alts!

Som dere skjnner hadde det vrt en logikk i dette blogginnlegget om det hadde blitt skrevet i gr. Sndag kan umulig vre like drlig som lrdag, s sndag var min sjanse til at helgen og uka skulle slutte bra. Jeg hadde til og med tenkt ut at jeg skulle skrive at jeg hadde Avril Lavigne sin Complicated p hjernen, og at det minnet meg om da jeg hrte p den som ung. Hvorfor er det noe form for spennende, spr du kanskje? Fordi jeg hadde den p MiniDisc! Husker du MiniDisc? Tidenes drligste oppfinnelse. Er jo bare sm kassetter! Hvorfor nsket jeg meg MiniDisc og ikke iPod? Fordi jeg klarte ikke forst iPod. Hvordan kunne sangene bare vre inni der? En gutt i klassen min p ungdomsskolen hadde en, og jeg syntes det var som magi. Tenk det, folkens, i 2001/02 var jeg s vant til at lyd var P noe, som cd, lp, kassett, at jeg ikke klarte skjnne at det kunne vre I noe. Mp3, what the fuck? Denne digresjonen skulle vise at sndag allerede begynte bedre, jeg elsker tenke p hvor langt teknologien har kommet, bare siden jeg var ung. Kremt, ungDOM!

Men n ble jo ikke grsdagens innlegg noe av, s jeg synes hele poenget mitt blekner. Joda, sndager ER den siste muligheten for gjre uka bra, og min sndag var bedre enn lrdag. Dessverre ikke bra nok til at jeg er klar for mandag. Frste mulighet til forme denne uka? Joda, men hvem er det egentlig som hopper p den frste muligheten til noe som helst? Jeg er kostbar, venter p i morgen og gleder meg til legge meg i kveld!



Meg i gr kveld. Sliten! God mandag!

Smerte

Jeg har s vondt i ryggen, og m bare ligge bakover. Da er det vanskelig skrive.. Det skyldes skjevhet i overkroppen. Au.

Jeg satser p vre bedre til i morgen!

God helg s lenge.

Hvem er jeg?

Hvem er jeg?
Jeg er Carine. Men hvem er jeg? Hva er jeg?
Da jeg var student syntes jeg det var enkelt svare, for vre (sosiologi)student er ikke bare hva man bruker dagtiden p, det er en livsstil. N er jeg ikke student. S hva er jeg?

Jeg er en kvinne. Jeg er norsk statsborger. Jeg er sosiolog. Men hva er en sosiolog, det er jo ikke et yrke. Jeg kan ikke kalle meg statistiker.
Jeg er rullestolbruker. Jeg er tetraplegiker. Jeg er ikke-religis.
Jeg er hvit. Jeg er blond og blyd. Jeg er gift. Noens kone.
Jeg snill og omtenksom. Jeg er flink til jobbe, jeg er pliktoppfyllende og jeg er plitelig.
Jeg er jobbsker.

Disse kjennetegnene betyr s mye. De pner og lukker drer, de sier hvilke rettigheter, fordeler og ulemper jeg har. Jeg er jo en av verdens heldigste, ettersom jeg er fdt i Norge. Samtidig som jeg er uheldig p andre mter.

Jeg har tre ganger s stor sannsynlighet for jobbe deltid, sammenlignet med andre arbeidstakere. I flge statistikken. For min del er jo sjansen for jobbe deltid omtrent hundre prosent. Hvis jeg fr jobb da.
Dersom jeg fr jobb kommer jeg i flge statistikken til tjene 86,5% av det andre tjener. Opplftende..
Andre har 123 prosent hyere sannsynlighet for f en lederjobb, som det jeg har. For ikke snakke om topplederstillinger, der har andre 400 prosent strre sjanse enn meg for havne. Akkurat for meg betyr ikke det s mye, men jeg synes ikke det er riktig at det skal vre s vanskelig for andre som meg, som kanskje har lyst.

Som sagt er jeg blant verdens heldigste som er fdt i Norge. Jeg er stort sett fri til kunne gjre hva jeg vil. I noen land har en del av de som er som meg ikke den samme muligheten. De blir holdt hjemme, uten muligheter for ta seg en jobb, f skolegang, ikke kjre bil, satt i skogen for d, voldtatt, sltt, mindre rettigheter enn sine landsmenn, og uten mye fremtidshp.

Det er forferdelig! I Norge sliter vi med ulikheter og systematisk undertrykking, i mange andre land er det brudd p grunnleggende menneskerettigheter.

N tror kanskje noen av dere som har lest hit at det er ulikhet mellom funksjonsfriske og handikappede jeg snakker om. Det er det ikke, det er forskjell p menn og kvinner. Menn er gruppen "andre" i teksten over. Det er ikke greit at det er s store forskjeller.

Hva er jeg?
Jeg er feminist.
Hva mener jeg med det?
Jeg er for likestilling. Av alle, uansett kjnn, legning, hudfarge, funksjonshemminger og religion.

Jeg er ikke for hindre menn i noe som helst, men for at kvinner skal ha de samme mulighetene som menn. I Norge har vi det p papiret, men mange steder ikke i praksis. Andre steder er det ikke en gang p papiret. vre feminist handler om solidaritet.

I Norge har vi gjort mye rett, det er hy andel sysselsetting blant begge kjnn. Og for menn og kvinner med lik utdannelse og yrke er lnnsforskjellen omtrent borte. Men. Vi har et ekstremt segeregert arbeidsliv, hvor det for eksempel er flest menn i finanslivet og blant ingenirene, og flest kvinner i helse- og omsorgsyrker. Det kan man mene hva man vil om, det er ikke fokuset her. Jeg mener i stedet at det m gjres strukturelle tiltak for heve lnnsnivet i de tradisjonelle kvinneyrkene. Sykepleiere, helsefagarbeidere, lrere, det er noen av de aller viktigste yrkene vi har i landet, og likevel kommer de ut som inntektstaperene. Hvorfor?
En annen pfallende kuriositet, er at de mennene som jobber i skalte kvinneyrker, de blir ledere der. Det er gjennomgende.

Glasstaket finnes, men det trengs hjelp ovenifra for bryte det. Jeg er, som det stod over, ikke-religis, s med ovenfra mente jeg politikerene. Jeg har ikke s mye tro p vr nvrende regjering, selv om det er fint at begge regjeringspartiene har kvinnelige ledere. Regjeringen gav skattelette til de rikeste. Hvem er de rikeste, mon tro?

Hva kan gjres? Det kan kvoteres. (der fikk vel pappa kaffen i halsen!) Jeg mener ikke en drligere kvalifisert jente, men for eksempel i et firma med ti ledere, kan det ikke vre et ml med minst fire av hvert kjnn? Bde menn og kvinner har masse bidra med. Mangfold er bra.

Hva mer kan gjres? Lengre pappaperm. For det frste tror jeg mange menn nsker det, men synes det er vanskelig p grunn av kjnnsroller p jobben. I tillegg tror jeg noen nybakte mdre ikke vil at mannen skal stjele hjemmetiden hennes. For det andre er det viktig med tanke p kvinner i arbeidslivet. Hvem fr jobben nr valget str mellom to like godt kvalifiserte kandidater i slutten av 20-rene og de er en mann og en dame? Hvem fr forfremmelsen etter fem r, den som har vrt borte i to*fire uker, eller den som har vrt borte i to*elleve mneder?

Dagens situasjon er ikke valgfrihet for enkeltmennesket, det er valgfrihet for noen enkeltmennesker. Jeg vil ha valgfrihet for alle. Inkludering av alle. Like muligheter for alle.

Hvem er jeg?
Jeg er Carine.
Hva er jeg?
Klar for forandring.



Kilder her, her, her.

Hehe, tok 8.mars p forskudd.

Schizofren, NAV?

Schizofreni er skumle saker. Egentlig er alle hodeskader og psykeskader skumle saker. Det finnes ikke (enda) en kur for min ryggmargsskade, men fysiske symptomer er lettere forholde seg til. Kanskje srlig for andre? Det man kan se er kanskje enklere begripe? Jeg tror i det minste at jeg har det snn. Derfor smerter det meg at noen jeg kjenner er schizofren. Det er ikke noen jeg kjenner godt, men det er noen jeg forholder meg til hver eneste uke. Jeg vet ikke om det er andre enn jeg som har oppdaget schizofrenien, men det m det vel vre? Nr jeg tenker etter vet jeg ikke om det heter schizofreni en gang. Bipolar? Eller er det en form for bipolar? Jeg mener hvertfall god gammeldags dr Jekyl og mr Hyde-tendenser.

I stedet for Jekyl og Hyde heter disse personlighetene NAV Arbeid og NAV Forvaltning. Egentlig heter min bekjente kun NAV, men stakkaren har alts spaltet personlighet. Det er jo svrt trist, men jeg har prvd lenge vre forstelsesfull. N begynner jeg bli irritert over at en slik schizofren instans bestemmer over deler av livet mitt, og gjr det vanskelig og undvendig komplisert, da blir jeg irritert.

Jeg vet jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, men det handler igjen om transport til jobb-saken, som jeg har vrt inne p en, to og tre ganger fr.

21.01.15. Assistenten og jeg ringer til Samres, som styrer TT. For f faste reiser til jobb m bydelen f bekreftet at jeg har jobb.
23.01.15. Assistenten og jeg fr tak i bydelen. Nei, slikt er flyttet over til NAV. Kun hvis NAV gir avslag kan bydelen ordne. (h, som jeg minnes de glade dagene hvor jeg faktisk trodde man hadde et NAV forholde seg til! Det var en enklere tid.)
23.01.15. Vi ringer til NAV. Riktig mann er ikke f tak i.
26.01.15. Assistenten og jeg ringer NAV. Nei, de vet ikke og m ringe tilbake.
29.01.15. NAV ringer tilbake. Jeg m ha et tiltak for f fast reise. Hvor ulogisk er ikke det? Du m ha et arbeidsrettet tiltak for lre komme i arbeid, nr du allerede er i arbeid? Min jobb, som jeg har skaffet helt uavhengig av NAV blir dermed opprettet som et arbeidsrettet tiltak. Som skal hjelpe meg i jobb. Eh... Det er jo nesten parodisk. Det var her jeg begynte f bange anelser. Han sier jeg m ske om reisestnad p nettet.
02.02.15. Snakker med bydelen. De vet hvilket skjema jeg skal benytte i sknaden til NAV. Det skal komme i posten.
05.02.15. Aktivitetsplan kommer i posten. SSB har blitt til arbeidstrening og jeg har ftt meg tiltak. Det str imidlertid svart p hvitt at jeg har krav p sttte til reise. Jeg sker p nettet.



14.02.15. Jeg skjnner n at NAV ikke er NAV. Det er NAV Arbeid, som hrer til bydelen min, og NAV Forvaltning, som styrer pengene. Forvaltning gir meg avslag p sknaden.
16.02.15. Jeg ringer til Arbeid. Han sier han ikke skjnner hva som har skjedd. Jeg spr om jeg kanskje skal ringe til Forvaltning, men han sier det ikke er lov. Ingen kan ringe til Forvaltning. Arbeid skal sjekke opp.
17.02.15. Arbeid har sjekket opp. Forvaltning sier at jeg fr 4125 kroner i mneden i grunnstnad, og dette skal dekke reiseutgifter. Jeg forteller Arbeid at det ikke stemmer, jeg fr ikke grunnstnad. Arbeid noterer hva jeg "mener". Jeg poengterer at jeg ikke mener noe som helst, det er fakta at jeg ikke fr grunnstnad.
18.02.15. Jeg ringer Forvaltning selv om det ikke er lov. Det var visst lov likevel. Forvaltning sier ingenting om grunnstnad, men at jeg ikke str p noe arbeidsrettet tiltak, og de kan dermed ikke gi meg sttte. Dette m Arbeid opprette, sier Forvaltning. Jeg sier at jeg tror de har gjort det, men det ser ikke Forvaltning.
19.02.15. Arbeid ringer meg. Jeg forteller om samtalen med Forvaltning dagen fr, om at jeg ikke fr grunnstnad og at tiltaket m opprettes. Selv om jeg har ftt papirer p det i posten allerede. Arbeid sier at han har ftt to beskjeder. Frst gjentar han dette med grunnstnad og s sier han at jeg fr reisesttte likevel. Han oppretter en avtale med Oslo taxi, jeg kan bestille bilene til nr det passer og regningene gr til NAV. Uvisst hvilken NAV..
20.02.15. Assistenten ringer Oslo taxi og bestiller bil. Den er helt presis, de spr ikke om penger og er veldig hyggelige. Vi skjnner ingenting, og jeg sier #robert? til flere. Men jeg vet jo at det ikke er Robert.
24.02.15. Jeg er en uke p Sunnaas og ikke p jobb. Arbeid ringer. Forvaltning sier at jeg ikke kan ha den avtalen likevel. Jeg skal fortsatt f sttte, men m betale privat og sende inn kvitteringer. Mer styr, men det gr jo greit. Jeg ber om f det skriftlig, og mottar en epost.
26.02.15. Jeg kommer hjem og finner et brev i postkassa. Forvaltning har sendt meg forvirrende post. Innvilget, men likevel ikke?



02.03.15. Jeg ringer Forvaltning og spr om brevet. Forvaltning sier det er fordi de ombestemte seg etter avslaget i februar. Grunnen til at det str 0 er at regningene gr rett til NAV. Jeg sier at jeg fikk en telefon forrige uke fra Arbeid om at Forvaltning hadde ombestemt seg. Forvaltning stiller seg uforstende til dette. Etter en del leting finner Forvaltning et notat p meg om at avtalen med Oslo Taxi er kansellert etter samtale. Forvaltning sier at dette er det Arbeid som styrer. Jeg m ringe dem og finne ut hvorfor. Jeg ringer Arbeid, men han er opptatt frem til 11, og ringer meg ikke tilbake.
03.03.15. Jeg er mer frustrert og irritert enn noen gang, og skriver dette blogginnlegget. Er det ndvendig at det skal vre s vanskelig? Det har n tatt halvannen mned, hvor jeg har styrt med TT, 21-buss, egenbetalt taxi og, en dag, NAV-betalt bil. Jeg blir matt. Er det ikke mulig kommunisere bedre innad? Innser at schizofreni-sammenligningen ikke lykkes helt. Tar selvkritikk, men er for oppgitt til endre. nsker bloggleserne mine en god dag. Pass p psyken!



Funfacts. Fun? Facts?

God mandag!

Jeg har hjemmekontor i dag, og tok bare en liten pause for titte innom. Tenkte komme med litt funfacts om ryggmargsskade. Ok, s er de kanskje ikke fun. Eller facts. Men her er de!

Du vet du har ryggmargsskade nr..
..tetra og para er i ditt hverdagsvokabular.
..du fr akutt angst nr du ser grums i urinen.
..uvi er din vanligste sykdom.
..du alltid har minst et plaster p en t.
..du hrer forskjell p en luftpromp og stomibuldring.
..du bde vet hva tarmslim er, og forholder deg til det p daglig basis.
..du fr et glass hvitvin og kun ser for deg urin og tenker "den var lys og fin!"
..du vet hvilke funksjoner som hrer til hvilket nervepar.
..du hrer team 1, team 2 og VO og skjnner hva det dreier seg om.
..du vet hva tetrahender er.
..du vet at frysninger betyr full blre.
..du vet om du "har vondt" et sted basert p spasmer andre steder p kroppen.
..du har lange, kule arr.
..du ikke har peiling p nr andre beinflrter med deg.

God dag videre!



Hehe, close up!

Carine tipser

h, dere ass! N har jeg lest litt om hysensitivitet, og jeg tror dere kanskje har rett. Jeg har aldri hrt om det fr en gang. Tusen takk!

Jeg tenkte komme med litt tips i dag. Jeg vet at mange andre bloggere kommer med tips til nettbutikker, treningsformer, mat, kosttilskudd og sikkert evig mye annet. rlige meninger for penger. Jepp. Jeg vet ogs med meg selv at jeg er helt objektiv nr det str om mange tusen kroner. Eh.. Ja ja, dette skal ikke vre et toppbloggerinnlegg, s det er egentlig ikke meningen harselere med mine medbloggere.

Tips var det dette skulle handle om. (Herregud, jeg er s alt for god til skrive meg bort, ogs blir innleggene alt for lange!) Jeg tror vi kan kalle dette blogginnlegget (eller spalten? Nei, det blir nok neppe noe fast) Carines guide til tetraplegikerlivet. Mye er nok overfrbart til andre "rullestolgrener" ogs, men det er nok en del enklere vre mer selvhjulpen som paraplegiker.

1) TTT.
Dette er den aller viktigste regelen. Ting tar tid. Og med ting mener jeg alt! Det tar tid bygge seg opp og lre nye teknikker. Det tar tid bygge muskler (hvis du ikke er lettrent som meg da, hehe). Det tar tid ske p hjelpemidler og sttteordninger, og mye lenger tid vente p svar. Det tar tid vente p transport, tid f penger, tid f jobb. Jeg fler jeg bruker et helt rsverk p bare vente. Det er dritkjipt, men om man lar irritasjonen komme under huden p en, s tror jeg man risikerer bli gal.
Jeg er stort sett ganske flink, men til tider klikker det for meg og. For eksempel i transport-til-jobb-saken. Torsdag for halvannen uke siden fikk jeg endelig en telefon fra saksbehandleren min i NAV arbeid. N hadde han ftt klarsignal fra NAV forvaltning til gi meg arbeidsreise. Dette innebar at han laget en avtale med Oslo Taxi, og jeg kunne bare ringe og bestille reiser til og fra jobb, og s gikk regningen til NAV. Det var magisk, og da jeg dro til og fra jobb fredagen etter var jeg over meg av begeistring. S mye frem og tilbake var nesten verdt det for en s enkel ordning. Men. Det var selvsagt for godt til vre sant. Mens jeg var p Sunnaas ringte NAV arbeid igjen. NAV forvaltning hadde ombestemt seg. Avtalen ble kansellert, men han sa jeg kunne kjre taxi, legge ut og f refusjon. Ok da, det er jo mer byrkrati og styr (TTT), men det gr jo greit. Da jeg kom hjem fra Sunnaas hadde jeg imidlertid ftt dette brevet i posten.



S n er jeg forberedt p enda mer tid og ressurser brukt.. Dette gir jo ingen mening!

2) TV-serier
Det gr mye tid til sitting og avlastning i senga. Min underholdningskilde (nr jeg ikke blogger) er stort sett tv-serier. Det er virkelig lurt om man klarer ikke se p tid brukt p tv som bortkastet tid, for det er ikke alltid lett lese. Liggende er det for eksempel veldig vanskelig med drlige fingre og triceps. Jeg er en serieslave og ser (og anbefaler) flgende serier:

De jeg ser med Mannen:

-Game of Thrones. Dessverre bare ti episoder i ret, men en av de beste seriene som finnes. Her finnes alt: drama, spenning, politisk spill, et overnaturlig bakteppe, makt, og kjrlighet. Hvem trenger mer?
-House of Cards. Politisk spill i og rundt det Hvite hus. Kevin Spacey er fenomenal. Se!
-Downton Abbey. Elsker karakterene, kostymene og konfliktene.
-Castle. Krimserie i mange sesonger, men denne gr faktisk fremover i motsetning til mange andre.
-Criminal Minds. Ogs krimserie i mange sesonger. Men jeg er veldig glad i karakterene, srlig nerden Spencer Reid.
-How to get away with murder. Handler om akkurat det tittelen sier.
-The Killing. Dette er den amerikanske versjonen av Forbrydelsen. Kun sett de to frste sesongene, men de er veldig bra og spennende.
-Homeland. Er Brody en omvendt terrorist eller ei? Veldig spennende, og veldig bra skuespill av Claire Danes.
-Big Bang Theory. For vi kan kjenne oss igjen. Neida. Joda. Neida..
-Lilyhammer. Her har vi akkurat begynt, men anbefales alts!

De jeg ser alene:
-Grey's anatomy. Ingen over, ingen ved siden. Dog litt mer nasty se operasjonsscenene nr man tenker, oi, det er snn jeg har gjort!
-Suits. Elsk! Jeg er hemmelig forelsket i alle menn i dress, og i Mike Ross (karakternavnet) i denne serien spesielt.
-Scandal. Av samme dame som har laget Grey's. Jente/dramaversjonen av House of Cards.
-Hart of Dixie. Denne er ikke s bra som de andre, men jeg har en jentecrush p Rachel Bilson og en irrasjonell trang til dra til Srstatene, og da er denne serien fin likevel.

Og av fullfrte serier er Friends den aller beste, og How I Met Your Mother er god i de frste sesongene. Og Mammon, yevitne, Side om Side og Kampen for tilvrelsen er gode NRK-serier!

Tar gjerne i mot tips til flere serier! Hehe, tv-slave!

3) Intimgrenser
Er man ny i handikapgamet m jeg bare f anbefale kvitte seg med intimgrenser. Kropp er kropp, og det er ikke s mye bry seg om. Bsj, tiss og promp kan vre flaut, men alle gjr det, og de som jobber med hjelpe deg med disse tingene har garantert vrt borti verre!
Og s etter litt tid er det greit f noen tilbake. Jeg synes for eksempel n at vre naken i dusjen er ok, men ikke frem og tilbake til dusjen. Det er nok sunt ha noen grenser, og jeg har hele tiden tviholdt p holde det intime livet til mannen og meg privat, borte fra alle pleiere og assistenter. Men hvor andres grenser gr er nok veldig individuelt.

Det jeg synes er vanskelig med intimgrenser n er hvor de gr med tanke p vennene vre. I gr var Mannen og jeg p konsert med Anders og Shala (P Ingensteds, og s Tom Roger Aasland. Veldig kult! Og HC-vennlig)

Da hun var med p do slte hun litt urin p hnda si. Jeg lo masse av henne, for jeg vet at det gr fint. Mange av vennene vre er invitert veldig inn i den innerste sfre. Men jeg vet at dersom det hadde vrt noen andre som gjorde akkurat det Shala gjorde i gr, hadde jeg blitt veldig flau over ha satt han/henne i en situasjon der man ender opp med sle en annens urin p seg selv. Akkurat hva jeg er komfortabel med gjre med hvem er jeg ikke helt p det rene med selv.

4) Ha tlmodighet med andre
De aller fleste, bde kjente og ukjente, prver stort sett vre hjelpsomme. Dessverre er det mange ganger snn at "hjelpen" kan vre mer til bry enn hjelp, men jeg prver veldig lese alle i beste mening likevel. La venner, familie, assistenter og andre f prve og feile. Gi gode, enkle instruksjoner. Der sleit jeg lenge, for jeg hadde for lange setninger og for mye forklaring. Det viser seg at "ordre" er bedre, selv om det faller meg svrt unaturlig. Men jeg gjr det med et smil!

5) Bli hardhudet
Dessverre er det snn at en svrt marginal gruppe mennesker ikke prver vre hjelpsomme. Og med det mener jeg at de ikke er nytrale, men regelrett kjipe. For eksempel i gr, da vi etter konserten skulle ta bussen hjem, var det en del mennesker p bussen. Ikke rushtidsfullt, men en del folk. Vi kom oss p, og spurte om vi unnskyld kunne f plass p det pne omrdet p midten.
-Skal VI flytte oss for DEG? Spurte en kvinnelig partysvenske.
-ja! Svarte en mann. Heldigvis slapp jeg svare selv, for jeg blir s satt ut nr folk sier snn. Men det er bare bli hardhudet. Jeg faller veldig lett inn i en "unnskyld at jeg er til"-holdning, men man m bare ignorere.

6) Ta sjanser, livet er ikke over
Spis, elsk, lev heter en bok jeg ikke vil lese. Men oppfordringen er god. Hvor gy er det egentlig g i trapper? Det er nesten ingenting man ikke kan delta p n, som man kunne fr. Det er dritkjipt si nei til g p fest fordi det er i tredje etasje, men de fleste ting er ikke i tredje. Er man pen for hjelp er det mulig gjre det meste. Litt mer planlegging, litt flere forbehold, men om man er pen for at TTT, s er verden like oppnelig som fr. Det er bare litt annerledes. Og det er mye som kan forandres p!



Oioi, n skrev jeg for langt igjen!! Sorry. N er det femmil! Talast!

Bakfull



Kommer sterkere tilbake i morgen!

Flelser p en fredag

N skal jeg prve forklare hvordan jeg fler ting, ogs lurer jeg veldig p om andre kan relatere. Jeg har prvd forklare dette til mannen flere ganger, men han er ikke koplet sammen p samme mte som meg. Han sier alltid "det er det som gjr deg s snill", men for det frste er ikke jeg snillere enn ham, og for det andre s lurer jeg ikke p hva effekten av flelsene mine er, men heller om andre har det likt.

Jeg forelsket meg i en som heter Mikkel (s lenge siden at han slipper bli anonymisert) i barnehagen. Vi var kjrester, og det var ingen hemmelighet. Mikkel var ogs sammen med min bestevenninne. Det var egentlig innmari greit, for nesten alle jentene p Rd avdeling var forelsket i Mikkel, og da var vi i det minste to som slapp krangle om han. De dagene Mikkel var syk, var derimot bestevenninnen min og jeg kjreste med Espen ogs. Espen var ikke den steste p Rd, og dessuten turte han ikke lukke dra nr han tisset. Han hadde likevel den beste rundetiden rundt barnehagehuset, og han kunne gi bestevenninnen og meg veldig hy fart p huska. Men det var Mikkel vi ville vre med hjem, og det var Mikkel som hadde en overkye p rommet sitt bredfullt med kjrlighetserklringer fra bestevenninnen og meg selv.

Man kan le av denne historien n, og synes det er stt med barneforelskelser og barnekjrester. Jeg er sikker p at foreldrene vre lo av oss og syntes vi var ste. Men, og jeg er velsignet med en ekstremt god hukommelse (for god om du spr noen av vennene mine), jeg husker hvordan jeg ble sjalu da Rikke kom som sjrverPRINSESSE i Mikkels sjrverbursdag. Hun s ut som Jasmin fra Aladdin, bare med rdt og gult i stedet for bltt. pnenbart mye finere enn fillene jeg hadde p meg, og med det prvde hun innsmigre seg hos ham. Jeg husker ogs hvor ekstremt glad og litt sjenert jeg ble de gangene Mikkel spurte om jeg ville vre med ham hjem. Disse flelsene var jo selvsagt noe helt annet enn hva jeg fler for Mannen. Jeg kunne for eksempel ikke delt p ham med noen, ikke en gang min beste venninne. Samtidig, om man tenker p at jeg var 4-5 r da alt dette skjedde, s var det jo veldig serist der og da.

Etter min frste forelskelse i Mikkel har jeg aldri ikke vrt forelsket i noen. Det er klart at flelsene mine for disse guttene ikke har vrt 100 prosent p hele tida, det svinger vel hos alle, men jeg har alltid vrt interessert i noen. Her vet jeg for s vidt heller ikke om folk kan relatere? Men dette handler ikke kun om denne typen flelser. Dette handler ogs om renne over med flelser for andre mennesker i livet.

Da en av mine bestevenninner fylte 16 r bestemte jeg meg for gjre dagen spesiell for henne. Hun var en relativt ny venninne (hadde vrt venner i 2 r omtrent), som jeg veldig raskt ble god venn med. Da vi ble kjent oppdaget vi tidlig at vi var veldig like p mange ting, og ikke minst delte hun min kjrlighet for fotball og Stabk. Jeg boblet over med flelser for denne jenta og visste ikke hva jeg skulle gjre for vise henne hvor stor pris jeg satte p vennskapet vrt. S. (Og jeg skjnner at dette kan virke som (ehm) litt mye..) Jeg fylte et A5-ark med et dikt p rten vers, bilder og minner. Jeg opprettet en epostadresse til henne, og fikk vennene vre til sende epost til henne og gratulere henne med dagen, og gav henne tilgang p dagen hennes. Jeg kjpte et smykke som jeg la p hodeputa hennes til nr hun skulle legge seg. Ogs bakte jeg sikkert et eller annet (her husker jeg faktisk ikke). I dag har jeg utviklet nok sosial intelligens til skjnne at folk kan bli satt ut av snt, men jeg var s glad i henne at brystet mitt holdt p sprekke. Og for de som ikke kjenner meg i det hele tatt: ja, det var 100 prosent platonisk, jeg er latterlig mye hetero.

Et r senere omtrent ble jeg kjent med de som n er de jeg er mest sammen med, alts Mannen og vennene hans. Deriblant Anders, som bde var og er den av disse guttene jeg er mest med. Han er et av de aller beste menneskene som finnes, og en av mine aller beste venner. Det har aldri vrt noe mellom oss, kun vennskap. Da venninnen min og jeg frst mtte Anders og de andre ble vi veldig satt ut av hvor ulike de var alle guttene vi kjente. Masse hr, ullgenser og palestinaskjerf, interesse for samfunn og politikk, og ikke minst; de snakket om flelser. Jeg kjente jo ikke Anders s godt da, men han snakket om at han var ulykkelig forelsket i Shala. Jeg "falt" for ham med en gang, i den forstand at jeg ble s glad i ham at jeg ikke visste hva jeg skulle gjre for vise ham, srlig uten gi ham feil inntrykk, for jeg var jo ikke interessert i ham p den mten. Venninnen min hadde det heldigvis p samme mte, s flere ganger satt vi og hrte p Simon and Garfunkel og pratet om hvor fin Anders var. Hvem gjr snt for gutter de ikke er forelsket i?

Tilsvarende blger av kjrlighet har jeg hatt for nesten alle vennene mine. Jeg blir s glad i dem at jeg ikke vet hva jeg skal gjre, og kan ende opp med bare begynne grte fordi det er s mye flelser inni meg at jeg ikke vet hva jeg skal gjre. Og husk, det kommer alltid i tillegg til flelsene mine for en gutt. Det blir s mye flelser!

Det er ikke bare venner jeg bobler over av flelser for. Mannen og nrmeste familie er jo en selvflge. Men da vi sluttet p ungdomsskolen hadde jeg en klump i magen i ukesvis fordi vi mtte si hadet til lrerene vre, og srlig trist for si hadet til klasseforstanderen vr. Nr jeg n tenker p at jeg ikke har snakket med ham p over ti r blir jeg litt nedfor igjen. Tilsvarende er jeg n ganske deppa for ha sagt hadet til menneskene mine p Sunnaas. Heldigvis er jeg eldre n, og kan ta ansvar for at vi sees utenom sykehuset. Men da jeg dro i november, og trodde at det var siste gang hadde jeg flelser som lignet til forveksling p kjrlighetssorg. Hvem kan kjenne seg igjen i det? Det trenger ikke en gang vre kjente mennesker. Jeg kan se en gammel mann eller dame slite med komme over veien eller lignende og begynne grte, for jeg fler s mye for vedkommende. Er det normalt?

Det sier seg selv at med alle disse flelsene kommer det store humrsvingninger. Til mannens store glede.. Eller ikke.



Igjen s har jeg skrevet alt for langt og utlevert meg selv p nye mter. Huff. Jaja, jeg blir glad hvis noen har det p samme mte. Og hper at noen fikk noe ut av innlegget.. God fredag!

Siste dag. P ordentlig.

Jeg vet at jeg har skrevet dette opptil flere ganger fr, og jeg vil ikke vre jenta som skriker ulv, men n er det virkelig aller siste dag p RMN. Siste dag med verdens flinkeste og steste pleiere, fysio, ergo, lege og sosionom. Jeg har ikke vrt her lenge nok denne gangen til falle helt tilbake i min Sunnaas-forelskelsesboble, men det er likevel en klump i magen min i dag.

Dagen er imidlertid veldig full, ettersom jeg reiser i dag i stedet for i morgen, som egentlig var planlagt utreise. M dermed sette i gang! N! Hper ikke det er klumpete hos dere, fine mennesker i verden. nsker dere en trivelig torsdag!

Flokkansvar

Vi har et knakende godt helsesystem i Norge. Selvflgelig har det sine utfordringer og det er alltid forbedringspotensiale, men nr uhellet frst er ute, s er det der. Jeg har riktignok kun erfaring fra bli skadet, men jeg vet at det er leger, sykepleiere og andre pleiere som jobber rumpa av seg dag ut og dag inn for hjelpe skadde og syke. De aller fleste gjr en fantastisk jobb, og p toppen av det hele er det omtrent gratis. Som en som har vrt p institusjon i omtrent et r i lpet av de siste to, kan jeg fortelle at p grunn av det fantastiske helsevesenet vi har er det ikke s ille vre p sykehus i Norge.

Men. For det er alltid et men. Hvem vil vre p sykehus frivillig? Eller enda rarere, hvem vil risikere la barna sine havne p sykehus frivillig? For det er sjansen man tar ved velge ikke vaksinere barna sine. Man blir ikke syk av vaksinasjonsprogrammet, man risikerer sykdom, og i det verste fall dd, dersom man ikke vaksinerer. Hadde det kun handlet om de som velger la vre vaksinere seg ville jeg ikke brydd meg, og latt sykdommene disse menneskene utsetter seg selv og barna sine for, g sin naturlige gang og gjennom naturlig utvelgelse ville vi ftt survival of the fittest. I dette tilfellet ville det bety de smarteste, eller eventuelt den mest tilpasningsdyktige. Dessverre handler det ikke bare om disse, men ogs om spedbarn som enda ikke har rukket bli vaksinert, og det handler om de som av ulike grunner ikke kan. For eksempel storessteren til venninnen min, som er avhengig av at resten av oss er vaksinert, s ikke hun blir smittet. Folkehelseinstituttet anbefaler en dekningsgrad i befolkningen p 95%. Generelt i Norge er dekningen god, men noen steder er den for lav. I Oslo kun et par prosent, men hele ti prosent der jeg er n, p Nesodden. Det er ille. I Tyskland dde et lite barn av meslinger denne uka. Totalt undvendig, og noe vi burde lre av, slik at det ikke skjer igjen.

Det er ikke sant at man fr autisme av MMR-vaksine. Det var falske resultater. Man bruker ikke kvikkslv i vaksinene, det sluttet vi med i 1997. Det er ikke mer naturlig f sykdommene vi vaksineres mot, det er farligere. Det finnes en god aftenpostenartikkel som forklarer vaksinefakta bedre enn jeg kan.



Jeg har krympet oppholdet mitt her med en natt, og drar hjem p torsdag. Fest!

Jeg kommer alltid tilbake

S var jeg tilbake igjen. For aaaaller siste gang p RMN team 2. Fint og kjedelig p en gang. Denne gangen er det bare for en uke. Likevel tvinger de meg til g med armbnd, noe jeg stille har unngtt de siste tre innleggelsene mine.



Jeg storkoste meg p hyttetur i helga. Satt i en slags sofalounge hele lrdag, det var s koselig med nrkontakt med venner igjen. Hjemme er jeg jo alltid i rullestol. Jeg vet ikke med andre, men jeg er veldig fysisk av meg i den forstand at jeg sitter heller klint opp i sidemann i sofaen enn for meg selv i det andre hjrnet. Mye kos, stryking og klemming, det er koselig, og heldigvis er jeg en del av en ganske kjrlig vennegjeng.

Men n er det alts Sunnaas, og her blir det ikke s mye kos. Ikke s mye hardtrening heller, har aldri sett en s tom timeplan. Det gjr ikke s mye da, jeg fr tid til egentrening sa FT. Jeg fr tid til jobbsking, sier jeg. Vel vel, kanskje begge deler om jeg er heldig. Det handler vel om hvordan man disponerer tiden sin. Det er vanskelig! Og apropos tidsdisponering, sist tirsdag var jeg her poliklinisk og snakket med et kirurgteam fra Haukeland sykehus om mulighet for tricepsoperasjon p venstre side. Den er mye svakere enn hyre, og det er mulighet for flytte en del av deltamuskelen ned til triceps, slik at jeg fr bedre strekkfunksjon p venstre side. Det hres jo veldig bra ut, for venstrearmen min hemmer meg en del. Ulempen er at jeg m kun sitte i elektrisk rullestol, med venstre rettet helt ut, i ti uker. Forflytning med heis, og kanskje hjemmesykepleie. Ikke komme inn nesten noe sted p ti uker. To uker p Sunnaas, men p en annen avdeling. Det hres ekstremt slitsomt ut, men hva er en livstid mot ti uker? Jeg er veldig usikker p hva jeg vil. Vanskelig mle fremtid mot ntid!



N skal jeg spise. God uke, alle!
Les mer i arkivet April 2015 Mars 2015 Februar 2015
hits